Ofte stilte spørsmål og vanlige innvendinger

Effektiv altruisme fokuserer på å forbedre liv. Alle vil være enig i at å redusere lidelse og øke velferd/lykke er en god ting. Det finnes andre ting som også har høy verdi - som å promotere kunst - men det er ikke det effektiv altruisme handler om.

Det kan være vanskelig å upartisk sammenligne verdien av ulike tiltak, men vi prøver etter beste evne å være så nøytrale som mulig.

Les mer:

• Meningen med 'å gjøre en forskjell'
  
• Hvordan sammenligner man måter å hjelpe på?
  

Det kan hende du er enig i den generelle ideen bak effektiv altruisme (det vil si, å finne og prioritere de mest nyttige måtene å gjøre godt på), men at du tenker at noen av de praktiske forslagene er dårlige, fordi spesifikke intervensjoner, karrierevalg eller organisasjoner ikke er effektive.

Effektiv altruisme handler om å ha et åpent sinn, og å respondere på overbevisende argumenter og godt bevisgrunnlag. Hvis du har noen gode grunner til å være uenig i hva som er effektivt, eller har et forslag til noe nytt, burde du diskutere dette med folk i miljøet. På denne måten vil du bidra til diskusjon og effektiv handling.

Les mer:

• Forskjellen mellom å være uenig i hva som er effektivt, og å være uenig i effektiv altruisme
  

Kanskje.

Vi har alle flere ulike måter å gjøre en forskjell på (ulike saksområder, ulike karrierevalg, ulike bistandsorganisasjoner osv). Noen avgjørelser vi tar vil hjelpe mye mer, og være mer effektive enn andre. Hvis du ikke aktivt har valgt det alternativet som gir mest mulig nytte, er det usannsynlig at du helt tilfeldigvis ville endt opp med å gjøre det beste. Det er vanskelig nok i seg selv å velge det beste alternativet selv om man dedikerer mye tid til å finne ut av det mest riktige svaret.

Uavhengig av hva du gjør for øyeblikket, vil du kunne gjøre enda mer godt hvis du evaluerer og sammenligner ulike alternativer, og velger det som kommer best ut.

Les mer:

• Noen saker er mer effektive enn andre
  

Nei. Men høy sannsynlighet for suksess er bra. Noen mennesker har sterk preferanse for tilnærminger med godt empirisk bevis i bakgrunn, og er skeptiske til de tilnærmingene som ikke har det. Dette er fordi de tror vi har en begrenset evne til å forutse hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke gjør det, med mindre man utfører nøyaktige undersøkelser.

Andre tenker at de beste tiltakene kan involvere mer eksperimentell eller "spekulative" tilnærminger, som f.eks politisk beslutningspåvirkning eller vitenskapelig forskning. For eksempel forsker Future of Humanity Institute på de mest effektive måtene å redusere katastrofale farer som kan påvirke hele menneskeheten. Til tross for liten sjanse for suksess, er tiltaket likevel verdt å satse på grunnet høy forventet nytteverdi.

Vi mener det i samfunnet som helhet burde være en blanding av begge disse tilnærmingene.

Selv etter betaling av skatt, har vi stor kapasitet og vilje til å hjelpe andre mennesker.

Det er viktig å anerkjenne at staten verken har mulighet til eller ønske om å løse alle problemer. For eksempel eksisterer det ikke en global omfordelende skatteordning, til tross for at ulikhet er større mellom land enn innenfor dem.

Man burde ikke sette seg selv i en vanskelig situasjon for å kunne donere penger. Samtidig er vi ofte rikere enn vi tror særlig om vi sammenligner på en global skala. Hvis du bor i Norge og tjener 300 000 kr etter skatt, så er lønnen din 23 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Hvis du hadde donert bort 10 %, ville du fortsatt hatt 21 ganger høyere lønn enn den globale lønnen. Dette stemmer også for folk i andre rike land.

Det finnes også mange muligheter for å hjelpe andre som ikke involverer donasjon av penger, som f.eks å velge en karriere med stor påvirkningskraft.

Les mer:

• Finn ut hvor du ligger på den globale lønnsskalaen
  
• Hvordan bruke karrieren din for å gjøre mest mulig godt
  

Mange ser ideen om å maksimere mest mulig godhet for flest mulig som en åpenbar og ukontroversiell idé. Likevel ser det ut til å være svært viktig å tenke nøye gjennom hvilke tiltak man støtter, fordi de fleste ikke bevisst tenker på å være så effektive som mulig. Dette kan være fordi de ikke investerer mye tid eller innsats for å hjelpe andre, eller at de velger å støtte saksområder basert på egne interesser, uten først å utforske eller sammenligne ulike muligheter.

Hvis effektiv altruisme virker åpenbart for deg; supert! Du kommer mest sannsynlig til å like miljøet.

Les mer:

• Hvorfor den trivielle innvendingen til effektiv altruisme ikke er relevant
  
  

Siden 2014 er det spesielt tre saksområder som har blitt prioritert innen effektiv altruisme: Global helse og fattigdomsbekjempelse, dyrevelferd og forebygging av globale kriser. Sjekk ut denne siden for å lese mer om påvirkningskraften effektiv altruisme har hatt de siste årene.

Vi forventer at det kan komme til flere saksområder ettersom vi ser utvikling innen disse saksområdene eller lærer mer om andre saksområder.

Effektiv altruisme har blitt bygget rundt vennlige, motiverte og engasjerte mennesker fra hele verden. Å delta i miljøet vårt har en rekke fordeler for deg som vil gjøre verden bedre

• Det finnes mange med gode ferdigheter innen f.eks. analyse, kommunikasjon og organisering som kan ta del i eller hjelpe deg med prosjekter
  
  
• Du kan lære noe nytt av å diskutere med andre i miljøet.
  
  
• Du kan samle ressursene dine med andres ressurser, slik at dere sammen bedre kan finne ut av hva som har god nytteverdi.
  
  
• Hvis du er flink til å kritisere konstruktivt eller komme med forslag, så har du mulighet til å påvirke andre til å følge den tilnærmingen du tror er mest effektiv.
  
  
• Det er fint (og veldig motiverende) å ha likesinnede venner og bekjente.
  
  

Når det er sagt, er det fortsatt mulig å hjelpe andre på en effektiv måte uten å være en del av miljøet:

• Hvis du gjør mye godt ved å arbeide på et viktig problem på egen hånd, så er det også veldig bra!
• Selv om du ikke vil bli en del av miljøet, vil du kanskje likevel vurdere å donere 10% av inntekten din, slik at du kan hjelpe flere med de ulike typer ressurser du har.

Lær mer om effektiv altruisme ved å:

• Sjekke ut introduksjonssiden til effektiv altruisme
  
  
• Se gjennom noen av våre ressurser
  
  
• Lese William MacAskill sin bok Doing Good Better eller Peter Singer sin The Most Good You Can Do
  
  

Gjør en forskjell ved å:

• Utforske hvordan du kan gjøre en forskjell med karrieren din
  
  
• Lære om hvordan man kan donere til svært effektive organisasjoner
  
  
• Ta løftet om å donere 10 % av inntekten din til effektive organisasjoner
  
  

Møt likesinnede mennesker i miljøet ved å:

• Melde deg inn i en av våre lokalgrupper og samarbeide med andre EA-medlemmer
  
  
• Melde deg inn i Facebookgruppa vår
  
  
• Besøke effektiv altruisme-forumet
  
  
• Bli medlem i Effektiv Altruisme Norge og bli med på den årlige landsmøtehelgen i Oslo! Mer informasjon vil bli gitt på Facebookgruppa og i nyhetsbrev.
  
  

Dra på EA Global, den årlige konferansen i London for engasjerte i det internasjonale effektiv altruisme-miljøet.

Effektiv altruisme-miljøet har tidligere gjort en feiltakelse ved å bli for tett assosiert med "earning to give", altså å tjene penger for å donere dem videre. De fleste av oss synes fortsatt dette kan være en god strategi, særlig for dem som passer til å jobbe i høyt betalte stillinger. Vi tror at man kan gjøre en betydelig forskjell ved å donere til de effektive formål, fordi strategien er basert på eksisterende forskning og har sterk evidens.

Å donere til effektive formål er likevel langt fra den eneste måten man kan gjøre en forskjell på. Mange kan gjøre enda mer nytte ved å bruke karrieren sin på å direkte hjelpe andre.

Les mer her:

• Hvordan du kan hjelpe andre med karrieren din
  
• Hvordan hjelpe andre ved å donere penger
  
• Hvem burde tjene penger for å gi bort?
  

Eksempler på innvendinger:

• Liza Herzog i Opendemocracy
  
• Jennifer Rubenstein in the Boston Review

Utilitarister har vanligvis en svært entusiastisk holdning til effektiv altruisme. Mange effektive altruister er ikke utilitarister, men personer som også verdsetter andre verdier som for eksempel frihet, ulikhet, verdighet osv. Med andre ord vil de fleste effektive altruister verdsette en rekke ulike etiske teorier.

Den eneste nødvendige verdien for en effektiv altruist, er en tro på at det er viktig å hjelpe andre mennesker og at det er bedre å hjelpe mange enn å hjelpe få - alt annet likt. I motsetning til utilitarisme vil ikke effektiv altruisme hevde at det er obligatorisk å gjøre mest mulig for å hjelpe mest mulig.

Les mer her:

• Forskjellen mellom effektiv altruisme og utilitarisme

Eksempler på innvendinger:

• Iason Gabriel i Boston Review
  
• Catherine Tumber i Boston Review

Noen tenker effektiv altruisme er for opptatt av løsninger som løser symptomer heller enn underliggende problemer, og som ikke utfordrer de systemiske årsakene til verdens globale utfordringer. Flere mener at kapitalisme, økonomisk ulikhet, forbrukerkultur og overbefolkning bidrar til lidelse i verden, og at forsøk som ikke adresserer disse underliggende årsakene ikke kan gjøre verden til et bedre sted.

Det er helt sant at effektiv altruisme startet med et fokus på tilnærminger som kan bevise effekt, som f.eks å skalere opp spesifikke helsetiltak. Disse har sørget for et godt sammenligningsgrunnlag for å vurdere andre mer spekulative tilnærminger. Imidlertid skifter stadig flere over til tilnærminger som involverer systemendring.

Det er viktig å huske på at meninger er svært delte om vurderinger av hele systemer, som spørsmålet om delingsøkonomi eller markedsøkonomi totalt sett er negativt eller positivt. Det er heller ikke klart om vi kan endre disse systemene på måter som ikke vil ha svært negative uforutsette konsekvenser.

Disse ulike synspunktene reflekteres også innad i miljøet. Effektiv altruisme handler om å holde et åpent sinn og vi må unngå å bli for dogmatiske eller for styrt av en spesifikk ideologi. Vi burde evaluere alle påstander om hvordan vi kan gjøre en forskjell basert på kunnskap og forventet verdi. Hvis det finnes noe vi kan gjøre som virker som sannsynlig suksess, så burde vi gjøre det.

Les mer her:

• Hvorfor flere i miljøet fokuserer på systemendring
  
• Evaluering av områder som adresserer systemendring
  
  Eksempler på innvendinger:

• Sam Earle og Ruper Read i The Ecologist
  
• Jason Gabriel i Journal of Applied Philosophy
  
• Amia SriniVasan i London Review of Books
  
• Mathew Snow i Jacobin

Hvis alle hadde gjort de samme tingene og aldri oppdatert synspunktene sine i takt med endrede omgivelser, så ville det helt klart ha skapt problemer! Effektiv altruisme gir anbefalinger om de beste mulighetene for å hjelpe, samtidig som det som allerede gjøres tas med i betraktning. Vi snakker ofte om endringer på marginen, og disse kan ikke alltid aggregeres til anbefalinger som gjelder alle alltid.

Etter hvert som folk adresserer problemene effektiv altruisme har hatt fokus på, vil de ikke lenger være neglisjerte, og verdien av å tildele mye ressurser til disse tiltakene vil bli mindre. Når det skjer, vil vi endre anbefalingene våre og vise til andre muligheter.

Les mer her:

• Verdien av å samarbeide
• Den Kantianske tankefeilen

Eksempler på innvendinger:

• Gary Steuer i The Washington Post

Effektiv altruisme handler om ønske om å gjøre godt, samtidig som man bruker rasjonalitet og evidens som ledestjerner. Det innebærer at vi bruker kalkulasjon der det gir mening, fordi det ofte er svært nyttig. Vi tror det er dette som gir den beste muligheten for å lykkes.

Vi vil også være bevisste på at følelser ikke bør danne basisen for alle beslutninger. Dette ser vi på som et spørsmål om intellektuell ærlighet og ydmykhet. Følelser kan fortelle oss mye om hva som er viktig for oss i situasjoner vi har innsikt i, mens vi bør støtte oss på et bredere grunnlag enn følelsene våre når vi skal forme meninger som angår flere enn oss selv.

Det er også sant at vi ikke alltid kjenner de menneskene vi ønsker å hjelpe. Vi påvirkes ikke på samme måte av de vi ikke kjenner, men vi kan likevel bry oss om dem og velge å gjøre noe for å hjelpe dem. De fleste tiltrekkes av effektiv altruisme fordi de føler sterk medfølelse for andre mennesker, og tenker at vi burde hjelpe andre til tross for at vi ikke kjenner dem personlig.

Les mer her:

• Hvorfor effektiv altruisme er kalkulerende, men ikke kaldt
  
• Hvordan medfølelse kan inspirere oss til å hjelpe andre vi aldri møtt

Eksempler på innvendinger:

• Ken Berger og Robert Penna i Stanford Social Innovation Review
  

Hvor langt man burde gå for å gjøre verden til et bedre sted kan være et vanskelig og svært personlig spørsmål. En vanlig standard for en effektiv altruist er å gi 10 % av lønnen sin, og/eller å skifte karrierevei for å gjøre mer nytte. For noen virker dette kanskje som å ofre mye. Men for mange vil det å bruke mye tid på å forbedre verden være svært meningsfullt, og effektiv altruisme gir et vennlig og globalt nettverk å samarbeide med. Å hjelpe andre så mye som mulig kan være givende, meningsfullt og kanskje til og med morsommere enn andre alternativer.

Å ofre seg selv er ikke ønskelig. Du må virkelig ikke gi opp de tingene som gjør deg lykkelig, eller neglisjere dine egne personlige forhold til andre mennesker. Poenget er å hjelpe andre, ikke at du selv skal føle deg dårlig.

Les mer her:

• Viktigheten av å gi med glede

Eksempler på innvendinger:

• Tom Farsides i The Psychologist

Mange vil være enig i at vi burde prøve å gjøre en forskjell i verden, men tenker at vi burde investere penger og tid i våre egne lokalmiljø. Det er ikke noe galt i å ville hjelpe mennesker du kjenner, eller deg selv. Vi tror imidlertid det er helt mulig å være en god borger i sitt lokalmiljø og samtidig anerkjenne at man har muligheter for å hjelpe folk langt borte svært mye, særlig hvis du bor i et rikt land. Eksempelvis kan du for ca 8000 kr doble årsinntekten til en familie som jobber med landbruk i Kenya. Dette kan endre liv. Hvis du bor i et rikt land vil disse 8000 kronene rekke langt mindre i ditt lokale miljø.

Les mer her:

• Hvorfor mennesker langt borte også fortjener hjelp
  

Eksempler på innvendinger:

• David Brooks i The New York Times

Det finnes mye hjelpearbeid som mest sannsynlig ikke er så effektivt, og det finnes flere eksempler på bistand og arbeid innenfor global utvikling som ikke gir ønsket effekt. Det er imidlertid viktig å huske at vi snakker om et stort felt av tiltak, koalisjoner og organisasjoner, og det er noen bistandsorganisasjoner som oppnår fantastiske resultater. Faktisk er det nettopp derfor det er så viktig å finne de beste, og å bruke vår beste dømmekraft når vi arbeider med hvilke saksområder vi burde bruke tid og ressurser på å støtte.

Dersom du er ekstremt skeptisk til veldedige organisasjoner finnes det flere muligheter for å hjelpe, inkludert entreprenørskap, politikk, aktivisme og forskning.

Hvis du synes det er håpløst å gjøre godt gjennom å donere til veldedige organisasjoner, så fortell oss gjerne hvorfor! Vi er alltid åpne for å endre mening.

Les mer her:

• Den manglende striden over resultatorientert bistand
  

Eksempler på innvendinger:

• Angus Deaton i Boston Review

Det er en mulighet for at større filantropiske organisasjoner hadde steppet inn hvis individuelle personer stoppet å donere, og at effekten av individuell donasjon bare er å frigjøre midler for større filantroper.

Dette er et vanskelig spørsmål å finne et konkret svar på. På den ene siden kan det tenkes at større donorer ville fylt hullet dersom individuelle donorer ikke hadde eksistert. På den andre siden, hvis store pengesummer er frigjort for større donorer, kan de i stedet bemidle andre effektive intervensjoner. Det er også større sjanse for at ulike typer intervensjoner blir finansiert.

Det finnes svært effektive bistandsorganisasjoner som fortsatt kan absorbere enda mer midler. For eksempel har organisasjonen GiveDirectly overført 2 millioner dollar i 2013 til de fattigste menneskene i verden, og GiveWell estimerer at de har rom til å ekspandere og effektivt bruke opp til 450 millioner dollar i 2019, etter å ha vist en pålitelig evne til å raskt ekspandere i takt med økende midler i flere år. Det er altså mulig å donere til organisasjoner med stort rom for finansiering, hvor hver eneste donasjon er med på å skalere opp effekten. Hundrevis av milliarder dollar trengs for å bemidle effektive intervensjoner i de neste femten årene. Dette gapet kan ikke bli totalt dekket av store donorer.

Dersom du er skeptisk til å donere til bistand finnes det andre måter du kan bruke effektiv altruisme og dens prinsipper for gjøre en større forskjell, som f.eks ved å velge hvilket saksområde du burde fokusere på i karrieren din.

Eksempler på innvendinger:

• Iason Gabriel
  

Det er en reell mulighet for at vi ikke faktisk forstår og adresserer behovene til de vi prøver å hjelpe. Dette er en risiko vi konstant må være oppmerksomme på. Hvis vi ikke hører på eller prøver å forstå mottakerne av bistanden, vil vi være mindre effektive.

Noen mennesker støtter organisasjonen GiveDirectly som gir penger til folk i fattigdom, nettopp fordi det er helt opp til mottakerne selv hvordan de vil bruke pengene. Dette vil gi mennesker i fattigdom flere muligheter enn å velge tjenester som nødvendigvis ikke hadde vært ønsket av lokalsamfunnet.

Andre bistandsorganisasjoner vi støtter sørger for grunnleggende helsetjenester, som f.eks å bekjempe underernæring eller gi vaksiner. Dette er så åpenbart gode tiltak at det er veldig usannsynlig at mottakerne selv ikke ville verdsatt dem. Bedre helse vil hjelpe folk å forbedre ulike aspekter med deres egne omstendigheter på måter som vi som står utenfor ikke kan.

I tilfeller utenom de som står ovenfor kan vi utføre detaljerte evalueringer for å se hva mottakerne selv føler om tjenesten ment for å hjelpe dem. Selvfølgelig vil ikke slike undersøkelser alltid være pålitelige, men de er ofte det beste vi kan få til.

I andre tilfeller, som f.eks når vi prøver å hjelpe dyr eller fremtidige generasjoner, vil disse problemstillingene være vanskeligere. Vi prøver å ha så gode antakelser som mulig om hva de verdsetter/vil verdsette. Åpenbare tilfeller er at griser ikke vil være permanent låst inne i små bur, eller at fremtidige generasjoner ikke vil arve en klode som er ubeboelig.

Les mer her:

• Hvordan ikke være en "white in shining armour"
  

Eksempler på innvendinger:

• Angus Deaton i Boston Review
  
• Jennifer Rubenstein i Boston Review
  
• Cecelia Lynch i CIHA

Noen av tiltakene vi anbefaler er intervensjoner som har blitt testet, og dermed fått bevist at de har stor nytte. Men det finnes lovende tiltak som ikke kan måles ved bruk av randomiserte, kontrollerte studier. Likevel, når det finnes så gode indikasjoner på gode tiltak, tar vi det svært seriøst.

Flere effektiv altruisme-organisasjoner jobber med mer "spekulative" prosjekter, som er svært vanskelig å kvantifisere. For eksempel har Open Philanthropy Project jobbet med reformer innenfor migrasjon, strafferett, makroøkonomi og global utvikling.

Les mer her:

• Hvorfor det å sammenligne bistand er en kompleks prosess
• Måter kostnadseffektivitetsanalyser kan være villedende og forvirrende
  

Eksempler på innvendinger:

• Emily Clough i Boston Review
  
• Pascal-Emmanuel Gobry i The Week

Miljøet i effektiv altruisme kunne vært mye mer variert. Dette er vi klar over, og prøver hardt å forbedre oss. Har du noen forslag til hvordan vi kan forbedre dette tar vi gjerne imot forslag. Mens bevegelsen startet opp i rikere land, ser vi at miljøet vokser i flere deler av verden, og tiltrekker folk med ulik bakgrunn. Det har vært holdt EA-konferanser i flere ikke-vestlige byer, fra Hong Kong til Nairobi. Her kan du lese de demografiske resultatene fra EA Survey i 2018.

Når det gjelder holdninger og verdier, er tilhengere av effektiv altruisme svært varierte. Noen er vegetarianere, andre er ikke. Effektiv Altruisme som helhet er sekulært, men noen medlemmer er religiøse. Det finnes også svært forskjellige politiske ståsteder. Selv om vi har medlemmer med sterke holdninger og verdier, har vi sterke normer i miljøet for å respektere ulike synspunkt og være åpne for å lytte til kritikk. Vi forenes av ønsket om å hjelpe andre så mye som mulig.