Vi mener at bistand og fattigdomsbekjempelse er en viktig sak som alle partier og velgere burde prioritere høyt i det kommende valget. Andelen ekstremt fattige i verden har hatt en dramatisk nedgang fra 36% av verdens befolkning i 1999 til 8,5% i 2024, og barnedødeligheten har blitt drastisk redusert. Vi er veldig nære å utrydde polio gjennom iherdig global innsats innen vaksinedekning, og global gjennomsnittlig forventet levealder har aldri vært høyere. Verden er på rett vei, og bistand har vært en avgjørende faktor i denne utviklingen. Likevel står vi overfor store globale problemstillinger innen fattigdom og helse, og Norge har en viktig rolle i møte med disse utfordringene.

I rike Norge er vi rundt 5.5 millioner mennesker. Ifølge Verdensbanken levde 611 millioner mennesker i ekstrem fattigdom i 2025, og dette stortingsvalget påvirker også deres fremtid. Dessverre ser det ut til at få tenker mye på utviklingspolitikk når de går inn i valglokalene. I alle fall har utviklingspolitikk fått svært lite oppmerksomhet i valgkampene. For å endre på dette, og for å sette bistand på agendaen, har vi i Effektiv Altruisme NTNU igjen vurdert de ulike stortingspartienes utviklingspolitikk. Selv om bistand i stor grad har vært neglisjert, har politikken på området utviklet seg i riktig retning på flere områder de siste stortingsperiodene.
For å evaluere partienes bistandspolitikk har vi valgt en rekke kriterier som vi mener er viktige for å drive effektiv bistand. Disse drøftes og begrunnes i neste del av denne rapporten. Her er de i prioritert rekkefølge:

1. Resultatorientering
2. Større tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand
3. Foreslått størrelse på bistandsbudsjettet
4. Flytte tiltak som gjelder klima og flyktninger ut av bistandsbudsjettet
5. Redusere handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland
6. Økt fokus på vaksiner
7. Mer ansvar til Norad og fageksperter
8. Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Målet vårt med denne rapporten er å sette fokus på bistand i valgkampen, og å gjøre det lettere for deg å ta et valg som er best mulig for flest mulig. Vi tar svært gjerne imot tilbakemeldinger og forslag til hvordan vi kunne gjort denne evalueringen bedre, kriterier vi har utelatt eller politikk vi har oversett og misforstått. Åpenhet om våre metoder og en vilje til å endre mening er en sentral del av tankegangen i effektiv altruisme. Tilbakemeldinger kan sendes til ntnu@effektivaltruisme.no.

Vurderingskriterier og begrunnelse

Forbehold
Vår vurdering er utelukkende basert på utkastene til partiprogrammene for samtlige stortingspartier i perioden 2025-2029. Vi har ikke tatt hensyn til hvordan partier/partirepresentanter har stemt eller uttalt seg i offentligheten om bistandsaker i forrige stortingsperiode. Videre har vi funnet det nødvendig å gjøre skjønnsvurderinger på flere punkter, ettersom store deler av partiprogrammene ikke gikk i detalj. Disse vurderingene blir utdypet  senere i rapporten. Det er avslutningsvis viktig å merke seg at dette er et uformelt forsøk på å vurdere stortingspartiene innen et spesifikt saksområde med bruk av et EA-rammeverk. Det vil være rom for å mene at andre rammeverk/vurderinger er mer hensiktsmessige for bistand, eller at  andre saksområder bør vektlegges i større grad. Vi presenterer våre funn som en grov veiledning og ønsker å fremme, det vi i EA mener, er en neglisjert tematikk opp i lyset.


Resultatorientering
Kriteriet vi har vektet tyngst er resultatorientering. Enda viktigere enn størrelse på bistandsbudsjettet, er hva budsjettet brukes til. Et budsjett på 1% av brutto nasjonalinntekt (BNI) med dagens tiltak er ikke noe bedre enn et budsjett på 0,5% av BNI dersom midlene går til dobbelt så effektive tiltak. Og i realiteten er forskjellen på de beste og de dårlige tiltakene langt større - ett tiltak kan gjerne være hundre ganger mer effektivt enn et annet.
Å resultatorientere bistandsmidler handler om å prioritere ressurser til de tiltakene som verifiserbart har størst effekt på menneskers liv. Dette er kunnskap man får fra forskning og evalueringer av bistandsprosjekter, deriblant fra Norad, Norges eget direktorat for utviklingssamarbeid. GiveWell, Center for Global Development, Copenhagen Consensus Center og Aidgrade er eksempler på andre, internasjonale og uavhengige organisasjoner som undersøker hvilke tiltak som bidrar mest til å øke levestandarden for mottakere.

I denne vurderingen har vi i stor grad valgt å vektlegge GiveWell sine kriterier og prioriteringer. Dette har vi gjort på grunn av deres gode og grundige arbeid, men også for å avgrense vurderingen. Givewell vurderer først og fremst tiltak basert etter hvor mange menneskeliv som kan reddes per marginale krone som er investert. Tydelig mest effektivt er tiltak som beskytter mot sykdommer og andre helserelaterte problemer som blant annet malaria og vitamin E supplement. Mindre effektive, men fortsatt prioriterte tiltak går blant annet på vaksiner, drikkevann, utdanning og direkteoverføringer. Støtte til matproduksjon, gjennom ulike tiltak som skolering, utbedring av vanningssystem eller utdeling av husdyr, er et eksempel på utviklingshjelp som ofte trekkes frem av politikere, men som forskning indikerer at gir dårlige resultater.

Konsentrering av bistand
Norge er verdens største  bistandsaktør relativt til vår BNI , men selv våre ressurser i penger og kompetanse er begrensede. Å spre ressursene for tynt gir ikke best mulig resultat, selv om det kan føles rettferdig å gi alle gode saker litt. Vi mener at tematisk og geografisk konsentrering av bistand ville kunne føre til en mer effektiv utviklingspolitikk. Med dette mener vi en spissing av norsk bistand til færre områder for å utvikle spisskompetanse på disse, eller på områder vi allerede har en slik kompetanse, slik at vi kan gjøre større nytte for samme mengde ressurser. På samme måte kan vi oppfordre andre bistandsaktører til å fokusere på sine spisskompetanser. Dette vil gi generelle stordriftsfordeler, en mer oversiktlig forvaltning og dermed mer kritiske blikk på hva norsk bistand brukes på. Vi tror dette vil fremme de beste prosjektene, og lettere tydeliggjøre hvilke tiltak som er effektive og redusere penger til prosjekter med lavere nytte.

Foreslått størrelse på budsjettet
Et stort budsjett i seg selv er ikke nok for å sikre en god bistandspolitikk. Likevel vil et større budsjett utvide antall tiltak vi kan gjennomføre, og mengden ressurser vi kan vie til hvert enkelt av dem. Gitt at alle andre faktorer er konstante, er en dobling av budsjettet lik en dobling av utrettet effekt.

Flytte klima og flyktninghjelp ut av bistandsbudsjettet
Andelen av det norske bistandsbudsjettet som gikk til flyktningutgifter i Norge i 2019 var betydelig lavere enn under flyktningkrisen i 2016 (en reduksjon fra 18,4 prosent til 1,4 prosent). Derimot økte andelen som gikk til energi- og miljøtiltak (deriblant klima og regnskogsatsing) fra 10 prosent i 2016 til 13 prosent i 2019. Både klimautfordringene verden står ovenfor og verdens stadig økende antall flyktninger er utrolig viktige saker, og Norge kan gjøre en vesentlig forskjell i disse. Likevel mener vi at disse tiltakene ikke bør regnes som en del av bistandsbudsjettet, og dermed gå på bekostning av direkte utviklingshjelp. Med andre ord: det slår bena under stortingsvedtaket fra desember 2016 om at Norge skal bruke minst 1% av BNI på bistand, når nesten 15 prosent av bistandsbudsjettet går til andre formål enn bistand.

Redusere handelsbarrierer mot lav- og mellominntektsland
Globalisering og økt handel har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, men fortsatt er det mange land som ikke får ta del i verdenshandelen. Derfor er ett av FNs bærekraftsmål å doble eksporten fra de minst utviklede landene i verden. FNs konferanse om handel og utvikling kom frem til at verden må jobbe for to ting for å oppnå dette: øke produksjonskapasiteten i landene, og senke handelsbarrierene de møter. De har beregnet at G20-landenes handelsbarrierer sto for over 200 milliarder kroner i tapte eksportinntekter bare i 2016. Dette kan Norge gjøre noe med, blant annet ved å senke sine tollmurer og handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland.

I dag har alle land definert som MUL-land (minst utviklede land) full tollfrihet når de eksporterer til Norge. Disse landene er imidlertid så fattige at de i liten grad eksporterer varer, og kun i underkant av en prosent av norsk import er fra disse landene. «Lavere mellominntektsland» er bedre i stand til å dra nytte av slike markedsmuligheter, og Norge bør derfor redusere tollsatsene sine mot flere utviklingsland og øke grensene for tollfri import.

I den årlige rangeringen Commitment to Development Index får Norge skryt på flere områder for sine bidrag til verdens utvikling, men skårer svært dårlig på handelspolitikk. Norge kommer på 31. plass av de totalt 40 landene som er rangert, og dersom det også justeres for inntekt havner Norge helt sist på handelsrangeringen. Ikke overraskende er det Norges høye toll på landbruksprodukter og høye subsidier til eget landbruk som trekkes fram som spesielt negativt, samt restriksjoner på handel innenfor servicesektoren.

Økt fokus på vaksiner
Som Professor Hans Rosling sa i et av sine kjente TED-foredrag: "(...) it seems you can move much faster if you're healthy first than if you're wealthy first". Storskala helsetiltak som utviklingshjelp er et av de mest effektive tiltakene man kan gjøre. Dette gjelder spesielt tiltak mot neglisjerte tropiske sykdommer, malaria eller distribusjon av vaksiner. Det siste tiltaket, vaksiner, har vi valgt som kriterium for å gjenspeile dette. Du kan lese mer om effekten av vaksiner her.

Norge har i flere år gjort en god innsats innen distribusjon av vaksiner, spesielt gjennom støtte til verdens helseorganisasjon og GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisation). I 2017 med Norge i spissen ble CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) lansert, med oppdrag å fremskynde vaksineutvikling. Organisasjonen var tidlig inne for å identifisere Covid-19, fasilitere utviklingen av vaksiner mot den, og sikre flere tilgang til dem.

Mer ansvar til Norad
Norad er en fagetat underlagt Utenriksdepartementet. De forvalter statlige midler for utviklingsformål, men kun en andel av Norges totale bistandsbudsjett. I 2019 forvaltet Norad 31 prosent av budsjettet, men i 2020 ble Norads rolle og oppdrag endret og Norad skal nå forvalte en betydelig større andel av bistandsbudsjettet. Ellers forvaltes midlene gjennom norske ideelle organisasjoner, internasjonale organisasjoner, forskning og næringsstøtte for utviklingsformål.

Norad opptrer partipolitisk uavhengig, og med en sterk posisjon i internasjonal bistand. Etter vår mening bedriver Norad i større grad kritiske selvevalueringer enn de fleste bistandsorganer i Norge. Dessverre forvalter fremdeles politikere og andre deler av UD betydelige deler av bistandsbudsjettet. Selv om vi ser en positiv trend etter reformen i norsk bistandsforvaltning, mener vi at denne fordelingen er uheldig. Det er lite evidens som tyder på at politisk eller ideologisk motivert bistand er effektivt for å redusere fattigdom. Derfor mener vi at Norad burde få en enda mer sentral rolle i norsk bistand med en stor grad av autonomi, og at partiene burde arbeide for at Norad får forvalte en enda større del av Norges totale bistandsbudsjett.

Økt skattefradrag ved gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
Skattefradrag ved donasjoner til veldedige formål fungerer som et insentiv for å få folk til å gi mer. Ifølge SSB stod private bidrag, fra bedrifter og husholdninger, for nesten halvparten av finansieringen til ideelle og frivillige organisasjoner i 2018. Siden dette gjelder alle frivillige organisasjoner, ikke bare bistandsorganisasjoner, og siden vi er usikre på hvor stor effekt en ytterligere økning av grensen vil ha, kan vi bare anta det vil gi en beskjeden økning av donasjoner.

1. Venstre
Venstre gjør det bra på de fleste kriterier, men faller overraskende kort på noen andre. Under resultatorientering får partiet pluss for å konkret nevne kontantoverføringer som et effektivt tiltak, samt for å understreke viktigheten av å gjøre bistanden mer resultatorientert og kostnadseffektivt.

Vi savner muligens et sterkere fokus på tiltak rettet mot sykdommer og vaksineutvikling. Videre får Venstre full score for å spesifikt ønske å geografisk/tematisk konsentrere bistandstiltakene, og for å redusere toll- og handelsbarrierer til utviklingsland.

Partiet ønsker å videreføre minimum 1% av BNI til bistandsbudsjettet, men får trekk for å inkludere miljøpolitikk som en del av dette. Til slutt får Venstre også trekk for å ikke understreke viktigheten av vaksineprogram i utviklingsland, men gir overordnet et godt inntrykk og riktig fokus.

2. Miljøpartiet de grønne (MDG)
MDG får andreplassen i vår vurdering, men dette er til tross for å komme dårlig ut på våre to mest vektlagte kriterier. Under resultatorientering får MDG pluss for å nevne kontantoverføringer som et effektivt tiltak og de nevner også utdanning og barnedødelighet som viktige områder å ha fokus på.

Vi har valgt å gi noe trekk for at MDG aldri understreker spesifikt viktigheten med effektive tiltak samt at de også eksplisitt fokuserer på tiltak rettet mot minoriteter og skeive. Dette gir et negativt utslag på kriteriet vårt ettersom vi mener at ingen mennesker er viktigere enn andre og at vi fokuserer ressursene våre mot de som sliter absolutt mest og hvor tiltakene er mest effektive. MDG nevner heller ikke noe om tematisk og geografisk konsentrasjon, men gjør det bra på de samtlige andre punktene. De ønsker å minimum beholde 1% til bistandsbudsjettet og holde klima og flyktninger ute av dette. De ønsker også å redusere toll- og handelsbarrierer med utviklingsland og understreker viktigheten av vaksinetilgang i disse landene.

MDG svikter litt på de aller viktigste punktene, men er jevnt gjennom veldig god på de andre punktene som gjør at partiet er her oppe.

3. Høyre
Høyre kommer gjennom som en noe dårligere utgave av Venstre, men scorer fortsatt godt på våre viktigste punkter. De legger stor vekt på resultatorientering og effektive tiltak, og ønsker en kritisk gjennomgang for å gjøre tiltakene mer målbare. Høyre mangler helt konkrete tiltak, men vi velger å vurdere helheten som positiv. De får også pluss for å ønske å konsentrere tiltakene og redusere handelsbarrierene i utviklingsland.

Høyre får et kraftig trekk for å ikke eksplisitt nevne i partiprogrammet ønsket om å opprettholde 1% til bistandsbudsjettet og nevner heller ikke om klima og flyktninger er inkludert i dette.
Høyre fremstår som et godt bistandsparti med et godt fokus, men som en dårligere variant enn Venstre

4. KrF
KrF fremstår som god på de fleste punkter, men ikke ideell. På resultatorientering får de pluss for å vektlegge tiltak for vaksiner og mot sykdom, samt et fokus på utdanning. De får derimot i stor grad trekk for å nevne mange konkrete og mindre effektive tiltak som for eksempel alkoholrelaterte dødsfall, menstruasjon og graviditet, psykisk helse og omskjæring. Vi mener selvfølgelig dette også er viktige tiltak, og KrF blir mindre trukket fordi at de ovennevnte punktene sto under avsnittet om utviklingspolitikk, som er et noe bredere begrep enn ren bistand, men overordnet satt vi igjen med et inntrykk av at KrF ikke var så resultatorientert som vi ønsket.

KrF får derimot en positiv score på bistandsbudsjettstørrelse, geografisk konsentrasjon, vaksiner internasjonalt og det at de ønsker å holde flyktningspolitikken utenfor bistandsbudsjettet, men de nevner ikke noe om klima. De nevner heller ikke eksplisitt et ønske om å redusere toll- og handelsbarrierer.

KrF fremstår altså som et godt bistandsparti, men med et noe manglende fokus på effektivitet og resultatorientering

5. Sosialistisk Venstreparti (SV)
SV klarer ikke helt å komme seg opp på listen vår, men er langt fra dårlig totalt sett. Mye av utviklingspolitikken deres er generelt fokusert på klima, menneskerettigheter og demokrati som dessverre resulterer i en dårlig score på “resultatorientering”. Igjen må vi understreke at dette selvfølgelig er viktige punkter som må fokuseres på, men i sammenheng med effektive tiltak for menneskelig livskvalitet kommer de ikke ideelt ut.

Videre nevner de heller ingenting om viktigheten av geografisk konsentrasjon, men her faller mange andre partier også litt kort. SV henter seg inn igjen på budsjettstørrelse for bistand og påpeker med rette at klima og flyktninger burde ut fra dette budsjettet. De har også et godt fokus på vaksiner rettet mot utviklingsland og nevner noe om handel/lån/gjeld med disse landene.

5. Arbeiderpartiet (Ap)
Arbeiderpartietr får en identisk score med SV, og er ikke et dårlig bistandsparti selv om de ikke når helt toppen. Vi oppfattet Ap som veldig vage og litt “tomme” på resultatorientering, men blir dratt veldig opp idet de nevner vaksiner og tiltak mot sykdommer, som er noe GiveWell og EA prioriterer høyt. Ap nevner heller ikke noe om geografisk konsentrasjon og ønsker å videreholde prosenten av BNI til bistand. De ønsker å fjerne klima ut av bistandsbudsjettet, men nevner ingenting om flyktninger. De er også blanke på spørsmålet om handelsbarrierer, men får som nevnt full score for fokuset på vaksiner.

6. Senterpartiet (Sp)
Senterpartiet er forsåvidt ikke noe dårlig bistandsparti generelt, men prioriterer og fokuserer på litt andre faktorer enn de vi i EA verdsetter høyest. På resultatorientering får Sp pluss for sitt vaksine- og sykdomsfokus, men litt trekk for sitt fokus på “skattesystemer, kapitalflyt og skattefradragelse”. De når heller ikke helt opp til de beste på grunn av manglende fokus på effektivitet, men fremstår egentlig bedre på resultorientering enn det sluttrangeringen skulle tilsi.

Sp nevner ikke spesifikt et ønske om mer geografisk konsentrasjon, men sier at utviklingshjelpen bør være fokusert på noen spesifikke områder hvor Norge kan bidra med særskilt kompetanse. Dessverre nevner Sp for mange områder som for eksempel: jordbruk, havbruk, fiskeri, forvaltning av naturressurser, energi, omfordeling og skatt, folkehelse, demokrati og likestilling. Ikke bare er dette for mange områder til at det blir noen geografisk konsentrasjon, men vi vurderer mange av disse områdene som lite effektive.

Partiet kommer seg litt tilbake gjennom fokus på vaksiner og det at de ønsker minst 1 prosent til bistandbudsjettet, men flytter verken flyktninger eller klima ut fra budsjettet.

7. Rødt
Rødt har et av de mer forvirrende partiprogrammene på resultatorientering og bruker mye fokus på urfolk og nasjonale minoriteter. Et av kjerneprinsippene i EA er at vi bryr oss mindre om hvem det er vi hjelper, men mer om å hjelpe der hjelpen har størst effekt.
Rødt får likevel noe pluss for å nevne helsetjenester, men det blir for lite og for tynt. Selv om deres resultat på dette kriteriet er eksempelvis likt med SV så gjorde Rødt generelt en dårligere profil. Vår vurdering klarer bare ikke å gjenspeile denne forskjellen.

De nevner videre ingenting om geografisk konsentrasjon, men klarer å stable seg litt på beina gjennom å ønske minimum 1% av BNI til bistand og fjerne flyktninger ut fra dette og det at de fokuserer noe på vaksiner, samt å slette gjeld for utviklingsland.

8. FrP
Frp kommer dårligst ut i vår vurdering med dårlige resultater på de aller fleste kriterier. De kommer imidlertid godt ut på geografisk konsentrasjon av bistand og redusering av handelsbarrierer med lav- og mellominntektsland. De kommer også godt ut på kriteriet om å fjerne skattefradrag for gaver til veldedige organisasjoner og var det eneste partiet vi kunne finne som kommenterte på dette.

På resultatorientering er Frp svak. De nevner hovedsakelig tiltak mot sult, men også tiltak som skal redusere byråkrati og rettes mot næringsliv og arbeidsplasser. De får også veldig fratrekk for påstanden om at bistanden skal bidra til å ivareta Norges egne interesser. De unngår det dårligste resultatet på dette kriteriet gjennom å etterstreve strengere resultatkrav.

Videre er Frp det eneste partiet som aktivt ønsker en begrensing på bistandsbudsjettet til 0,7 % av BNI. I tillegg ønsker de å bruke store deler av bistandsbudsjettet på klima- og flyktningsutfordringer, kontra å sette av egne budsjett for dette. De presiserer heller aldri noe fokus på viktigheten av vaksiner i utviklingsland.

Begrensninger og omfang

Vi har bygget på arbeid utført før stortingsperiodene 2013-2017 og 2017-2021, med fokus på å oppdatere informasjonen. Resultatet har likevel flere begrensninger, noe vi på ingen måte ønsker å legge skjul på. Tvert imot. Dette er en rapport som dreier seg om neste stortingsperiode, men en stortingsperiode er lang. Derfor vil sannsynligvis flere partiene endre sine standpunkter angående norsk bistand i løpet av perioden.

Vi er en frivillig studentorganisasjon som er partipolitisk uavhengige. Våre vurderinger er likevel påvirket av at partiene i ulik grad har vært flinke til å inkludere de punktene vi så etter, og i ulik grad prioriterer plass til det i sine programmer og mediestrategier. Derfor har vi ikke alltid klart å få et godt svar på hvordan et parti stiller seg til en spesifikk sak. Vi har forsøkt å lete i partiprogrammer, prinsipprogrammer, og ellers politikk lagt ut på hjemmesidene til partiene. Videre har vi kun evaluert de største partiene som i dag har representanter innvalgt på Stortinget.

I evalueringen har vi ikke inkludert andre politikkområder enn bistand, som f.eks. klimapolitikk, selv om vi mener at også disse er viktige (og kan påvirke effekten av bistand, menneskers livskvalitet, osv.). Dette skyldes at vi har måttet begrense omfanget på dette prosjektet, samt at vi ellers også måtte ha vurdert hvor viktig bistand er i forhold til hvor viktig det er å hindre klimaendringer. Slik vi har gjort det nå kan man heller sammenligne partienes politikk på klima og andre områder separat. Vi prøver heller ikke å si at man ikke burde tenke på annet enn bistand når man går til valgurnene i september. Det er imidlertid et neglisjert område i den politiske debatten både nå før valget og ellers, og et område vi mener fortjener mer oppmerksomhet.

Vi har ikke tatt hensyn til hvor sannsynlig det er at politikk vil gjennomføres, f.eks. om hvorvidt det er sannsynlig at SV kan få gjennomslag for et bistandsbudsjett på over 1% av BNI. Og selv om vi har fokusert på politikk vedtatt for neste stortingsperiode, har vi i tilfeller med tvil om politikk også forsøkt å støttet oss på tidligere vedtatt eller gjennomført politikk, og stemmegivning i Stortinget.

Vi har i motsetning til tidligere ikke vært i direkte kontakt med partiene eller eksperter på feltet for ytterligere informasjon og kan med det ha gått glipp av vesentlig informasjon.

Dette har vært en lærerik prosess og har gitt oss innblikk i hva som skiller partiene fra hverandre når det kommer til bistand og utvikling. Vi har sett at flere partier har forbedret seg siden 2021. Spesielt MDG og Venstre har forbedret seg mye på flere kriterier, tilstrekkelig til å nå høyere rangering for kommende periode. Men vi ser også at noen partier som KrF og Sv har flat litt tilbake. Som nevnt innledningsvis har norsk bistand sett ut til å være på bedringens vei. Dette er lovende, og det blir spennende å følge med på hvorvidt dagens løfter blir til handling i den kommende stortingsperioden.