17. august 2021
Hvilke stortingspartier har best utviklingspolitikk?
Skrevet av Effektiv Altruisme NTNU
Hvem er best på bistand? Hvilke partier bør man stemme på dersom man vil gjøre en størst mulig forskjell i verden? Dette lurte vi i Effektiv Altruisme NTNU på, og denne
rapporten er vårt forsøk på å komme med et svar basert på partienes bistandspolitikk.
Vi mener at bistand og fattigdomsbekjempelse er en viktig sak som alle partier og velgere burde prioritere høyt i det kommende valget. Andelen ekstremt fattige i verden har hatt en dramatisk nedgang fra 36% av verdens befolkning i 1999 til 8,2% i 2019, og barnedødeligheten har blitt drastisk redusert. Vi er veldig nære å utrydde polio gjennom iherdig global innsats innen vaksinedekning, og global gjennomsnittlig forventet levealder har aldri vært høyere. Verden er på rett vei, og bistand har vært en avgjørende faktor i denne utviklingen. Likevel står vi overfor store globale problemstillinger innen fattigdom og helse, og Norge har en viktig rolle i møte med disse utfordringene.

I rike Norge er vi rundt 5 millioner mennesker. Ifølge Verdensbanken levde 696 millioner mennesker i ekstrem fattigdom i 2017, og dette stortingsvalget påvirker også deres fremtid. Dessverre ser det ut til at få tenker mye på utviklingspolitikk når de går inn i valglokalene. I alle fall har utviklingspolitikk fått svært lite oppmerksomhet i valgkampene. For å endre på dette, og sette bistand på agendaen, har vi i Effektiv Altruisme NTNU igjen vurdert de ulike stortingspartienes utviklingspolitikk. Vi har sett på hvilken politikk partiene har vedtatt og fått gjennomslag for i perioden 2017-2021, og enda viktigere, hva de lover å gjøre i perioden 2021-2025. Selv om vi anser bistand for å være relativt neglisjert har politikken ført de siste stortingsperiodene gått i riktig retning på flere punkter. Deriblant ble utviklingsminister gjenopprettet som en egen ministerpost, som er årsaken til at vi fjernet kriteriet om en egen utviklingsminister i denne vurdering.

For å evaluere partienes bistandspolitikk har vi valgt en rekke kriterier som vi mener er viktige for å drive effektiv bistand. Disse drøftes og begrunnes i neste del av denne rapporten. Her er de i prioritert rekkefølge:

  1. Resultatorientering
  2. Større tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand
  3. Foreslått størrelse på bistandsbudsjettet
  4. Flytte tiltak som gjelder klima og flyktninger ut av bistandsbudsjettet
  5. Redusere handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland
  6. Økt fokus på vaksiner
  7. Mer ansvar til Norad og fageksperter
  8. Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Målet vårt med denne rapporten er å sette fokus på bistand i valgkampen, og å gjøre det lettere for deg å ta et valg som er best mulig for flest mulig. Vi tar svært gjerne imot tilbakemeldinger og forslag til hvordan vi kunne gjort denne evalueringen bedre, kriterier vi har utelatt eller politikk vi har oversett og misforstått. Åpenhet om våre metoder og en vilje til å endre mening er en sentral del av tankegangen i effektiv altruisme. Tilbakemeldinger kan sendes til ntnu@effektivaltruisme.no.
Vurderingskriterier og begrunnelse

Resultatorientering
Det kriteriet vi har vektet tyngst er resultatorientering. Enda viktigere enn størrelse på bistandsbudsjettet, er hva budsjettet brukes til. Et budsjett på 1% av brutto nasjonalinntekt (BNI) med dagens tiltak er ikke noe bedre enn et budsjett på 0,5% av BNI der midlene går til dobbelt så effektive tiltak. Og i realiteten er forskjellen på de beste og de dårlige tiltakene langt mer enn togangen - ett tiltak kan gjerne være hundre ganger mer effektivt enn et annet.

Å resultatorientere bistandsmidler handler om å prioritere ressurser til de tiltakene man vet, eller forventer, at har størst effekt på menneskers liv. Dette er kunnskap man får fra forskning og evalueringer av bistandsprosjekter, deriblant fra Norad, Norges eget direktorat for utviklingssamarbeid. GiveWell, Center for Global Development, Copenhagen Consensus Center og Aidgrade er eksempler på andre, internasjonale og uavhengige organisasjoner som undersøker hvilke tiltak som bidrar mest til å øke levestandarden for mottakere. Støtte til matproduksjon, gjennom ulike tiltak som skolering, utbedring av vanningssystem eller utdeling av husdyr, er et eksempel på utviklingshjelp som ofte trekkes frem av politikere, men som forskning indikerer at gir dårlige resultater.

Konsentrering av bistand
Norge er en betydelig bistandsaktør internasjonalt tatt vår størrelse i betraktning, men våre ressurser i penger og kompetanse er begrensede. Å spre ressursene for tynt gir ikke best mulig resultat, selv om det kan føles rettferdig å gi alle gode saker litt. Vi mener tematisk og geografisk konsentrering av bistand ville kunne føre til en mer effektiv utviklingspolitikk. Med dette mener vi en spissing av norsk bistand til færre områder for å utvikle spisskompetanse på disse, eller på områder vi allerede har en slik kompetanse, slik vi kan gjøre mer nytte for samme mengde ressurser. Dette vil gi generelle stordriftsfordeler, en mer oversiktlig forvaltning og dermed mer kritiske blikk på hva norsk bistand brukes på. Vi tror dette vil fremme de beste prosjektene, og lettere tydeliggjøre hvilke tiltak som er effektive og redusere penger til prosjekter med lavere nytte.

Foreslått størrelse på budsjettet
Et stort budsjett i seg selv er ikke nok for å sikre en god bistandspolitikk. Likevel vil et større budsjett utvide antall tiltak vi kan gjennomføre, og mengden ressurser vi kan vie til hvert enkelt av dem. Gitt at alle andre faktorer er konstante, er en dobling av budsjettet lik en dobling av utrettet effekt.

Flytte klima og flyktninghjelp ut av bistandsbudsjettet
Andelen av det norske bistandsbudsjettet som gikk til flyktningutgifter i Norge i 2019 var betydelig lavere enn under flyktningkrisen i 2016 (en reduksjon fra 18,4 prosent til 1,4 prosent). Derimot økte andelen som gikk til energi- og miljøtiltak (deriblant klima og regnskogsatsing) fra 10 prosent i 2016 til 13 prosent i 2019. Både klimautfordringene verden står ovenfor og verdens stadig økende antall flyktninger er utrolig viktige saker, og Norge kan gjøre en vesentlig forskjell i disse. Likevel mener vi at disse tiltakene ikke bør regnes som en del av bistandsbudsjettet, og dermed gå på bekostning av direkte utviklingshjelp. Med andre ord: det slår bena under stortingsvedtaket fra desember 2016 om at Norge skal bruke minst 1% av BNI på bistand, når nesten 15 prosent av bistandsbudsjettet går til andre formål enn bistand.

Redusere handelsbarrierer mot lav- og mellominntektsland
Globalisering og økt handel har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, men fortsatt er det mange land som ikke får ta del i verdenshandelen. Derfor er ett av FNs bærekraftsmål å doble eksporten fra de minst utviklede landene i verden. FNs konferanse om handel og utvikling kom frem til at verden må jobbe for to ting for å oppnå dette: øke produksjonskapasiteten i landene, og senke handelsbarrierene de møter. De har beregnet at G20-landenes handelsbarrierer sto for over 200 milliarder kroner i tapte eksportinntekter bare i 2016. Dette kan Norge gjøre noe med, blant annet ved å senke sine tollmurer og handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland.

I dag har alle land definert som MUL-land (minst utviklede land) full tollfrihet når de eksporterer til Norge. Disse landene er imidlertid så fattige at de i liten grad eksporterer varer, og kun i underkant av en prosent av norsk import er fra disse landene. «Lavere mellominntektsland» er bedre i stand til å dra nytte av slike markedsmuligheter, og Norge bør derfor redusere tollsatsene sine mot flere utviklingsland og øke grensene for tollfri import.

I den årlige rangeringen Commitment to Development Index får Norge skryt på flere områder for sine bidrag til verdens utvikling, men skårer svært dårlig på handelspolitikk. Norge kommer på 33. plass av de totalt 40 landene som er rangert, og dersom det også justeres for inntekt havner Norge helt sist på handelsrangeringen. Ikke overraskende er det Norges høye toll på landbruksprodukter og høye subsidier til eget landbruk som trekkes fram som spesielt negativt, samt restriksjoner på handel innenfor servicesektoren.

Økt fokus på vaksiner
Som Professor Hans Rosling sa i et av sine kjente TED-foredrag: "(...) it seems you can move much faster if you're healthy first than if you're wealthy first". Storskala helsetiltak som utviklingshjelp er et av de mest effektive tiltakene man kan gjøre. Dette gjelder spesielt tiltak mot neglisjerte tropiske sykdommer, malaria eller distribusjon av vaksiner. Det siste tiltaket, vaksiner, har vi valgt som kriterium for å gjenspeile dette. Du kan lese mer om effekten av vaksiner her.

Norge har i flere år gjort en god innsats innen distribusjon av vaksiner, spesielt gjennom støtte til verdens helseorganisasjon og GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisation). I 2017 med Norge i spissen ble CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) lansert, med oppdrag å fremskynde vaksineutvikling. Organisasjonen var tidlig inne for å identifisere Covid-19, fasilitere utviklingen av vaksiner mot den, og sikre flere tilgang til dem.

Mer ansvar til Norad
Norad er en fagetat underlagt Utenriksdepartementet. De forvalter statlige midler for utviklingsformål, men kun en andel av Norges totale bistandsbudsjett. I 2019 forvaltet Norad 31 prosent av budsjettet, men i 2020 ble Norads rolle og oppdrag endret og Norad skal nå forvalte en betydelig større andel av bistandsbudsjettet. Ellers forvaltes midlene gjennom norske ideelle organisasjoner, internasjonale organisasjoner, forskning og næringsstøtte for utviklingsformål.

Norad opptrer partipolitisk uavhengig, og med en sterk posisjon i internasjonal bistand. Etter vår mening bedriver Norad i større grad kritiske selvevalueringer enn de fleste bistandsorganer i Norge. Dessverre forvalter fremdeles politikere og andre deler av UD betydelige deler av bistandsbudsjettet. Selv om vi ser en positiv trend etter reformen i norsk bistandsforvaltning, mener vi at denne fordelingen er uheldig. Det er lite evidens som tyder på at politisk eller ideologisk motivert bistand er effektivt for å redusere fattigdom. Derfor mener vi at Norad burde få en enda mer sentral rolle i norsk bistand med en stor grad av autonomi, og at partiene burde arbeide for at Norad får forvalte en enda større del av Norges totale bistandsbudsjett.

Økt skattefradrag ved gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
Skattefradrag ved donasjoner til veldedige formål fungerer som et insentiv for å få folk til å gi mer. I følge SSB stod private bidrag, fra bedrifter og husholdninger, for nesten halvparten av finansieringen til ideelle og frivillige organisasjoner i 2018. Siden dette gjelder alle frivillige organisasjoner, ikke bare bistandsorganisasjoner, og siden vi er usikre på hvor stor effekt en ytterligere økning av grensen vil ha, kan vi bare anta det vil gi en beskjeden økning av donasjoner.
Resultatene

Vi har i denne delen rangert partiene fra 1. til 9. plass, med en beskrivelse av hva de gjør det bra på og hva de kan bli flinkere på. Imidlertid er det store forskjeller mellom enkelte plasseringer, og mindre mellom andre. Krf, SV og Venstre scorer alle ganske likt og gjør det generelt bra. Deretter er det et steg ned til de påfølgende partiene. For et mer visuelt inntrykk av hvordan de ulike partiene gjør det anbefaler vi å studere infografikken.
1. KrF
Kristelig Folkeparti har fått mange poeng på alle kriteriene unntatt ett. De gjør det spesielt bra når det kommer til tematisk og geografisk konsentrering av norsk bistand og å ville ta asyl- og miljøpolitikk ut av bistandsbudsjettet. Ellers har de fokus på å redusere handelsbarrierer. Regjeringsplattformen fra 2019, som de var med å utforme, nevner også viktigheten av et sterkt utviklingsfaglig miljø for å sikre kvaliteten av bistanden, og bidro til at Norad har fått mer ansvar. Videre vil de at Norge skal arbeide for "å sikre en rettferdig fordeling av nødvendige vaksiner til en oppnåelig pris for utviklingsland" (Stortingsprogram s. 16) og at "GAVI og andre internasjonale organisasjoner skal støttes i dette arbeidet" (s. 16). De ønsker også å øke maksgrensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Det eneste punktet der de ikke scorer over gjennomsnittet er på størrelsen på bistandsbudsjettet. Der ønsker de opprettholde dagens budsjett på minst én prosent av BNI.
Flinke på
Konsentrering av norsk bistand
Flytte asyl- og klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Resultatorientering
Tydelig målsetting om innsats innen vaksiner
Mer ansvar til Norad
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
Kan bli flinkere på
Størrelse på bistandsbudsjettet
2. Sosialistisk Venstreparti (SV)
SV har steget to plasser på rangeringen siden 2017. De har forbedret seg på de fleste punktene, spesielt på konsentrering av bistand. Tidligere mente de at bistanden burde være fleksibel for å ha størst effekt. I det nye arbeidsprogrammet står det at "Bistanden må brukes til å bygge opp kompetanse i samarbeidslanda og dermed styrke målgruppene for bistanden" (Arbeidsprogram, s. 101). Vi mener at dette er bedre for å oppnå størst effekt. Videre har de gått bort fra å mene at utviklingsbudsjettet også burde brukes til å ta vare på naturen. I år skriver de dette: "Utgifter til flyktninger i Norge eller annen innsats uten dokumentert utviklingseffekt skal ikke regnes inn i den prosenten" (s. 100).

Det er flere områder SV utmerker seg på. De ønsker å gi mer ansvar til Norad, og de scorer også høyt på resultatorientering: "Evaluere resultatene fra norsk bistand til internasjonale finansinstitusjoner" (s 99). SV mener at vi burde beholde MUL-ordningen som gir de minst utviklede landene (MUL) tollfri adgang til norske markeder. De legger til at "en større andel av matimporten skal komme fra MUL-land" (s. 97).

SV prioriterer bistand i stor grad. De har ikke lenger mål som vi mener har dårlig effekt, men de mangler informasjon om fokus på vaksiner og skattefradrag for donasjoner til frivillige organisasjoner.
Flinke på
Flytte klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet
Mer ansvar til Norad
Resultatorientering
Konsentrering av bistand
Størrelse på bistandsbudsjettet
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Kan bli flinkere på
Fokus på vaksiner
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
3. Venstre
Venstre gjør det litt bedre inn mot denne stortingsperioden enn den forrige ifølge våre kriterier. Dette ligger hovedsakelig i at de ønsker en større tematisk og geografisk konsentrering av bistand. I partiprogrammet for 2021-2025 står det at de "vil få mer ut av bistandssatsingen ved å konsentrere og spesialisere utviklingsmidlene til færre land og færre formål" (s. 94).

De gjør det også bra på de fleste andre kriteriene. Venstre skriver på sin hjemmeside at de vil "styrke Norads rolle som fagetat for norsk bistand, herunder ved å overføre ansvaret for langsiktig bistand fra UD til Norad". Videre ønsker de større resultatorientering og å øke skattefradrag på donasjoner til frivillige organisasjoner fra 50 000 NOK til 500 000 NOK. Det siste punktet er riktignok et kriterie med noe større usikkerhet, og det veier derfor ikke særlig tungt, til tross for at de ønsker en drastisk økning.

Venstre ønsker å beholde et omfattende bistandsbudsjett, men uten en særlig økning utover 1% av BNI. Videre skulle vi helst sett mer fokus på vaksiner i programmet for 2021-2025.

Flinke på
Større tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand
Mer ansvar til Norad
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner Resultatorientering
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Kan bli flinkere på
Foreslått størrelse på bistandsbudsjettet
Mer fokus på vaksiner
Flytte klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet
4. Høyre
Høyres partiprogram for 2021-2025 skilter, som i 2017-2021, med lovende løfter om resultatorientert bistand og konsentrering av utviklingspolitikk. Partiet har fokus på vaksiner, helse og å redusere handelsbarrierer. Vi fant ikke noe informasjon om hvorvidt Høyre ønsker at Norad skal forvalte flere midler. Regjeringsplattformene de var med å utforme i 2018 og 2019 nevner derimot reform av rollefordelingen mellom UD, Norad og andre aktører og at et sterkt utviklingsfaglig miljø er viktig . Skattefradraget for donasjoner til frivillige organisasjoner har økt betydelig i løpet av de to siste stortingsperiodene der Høyre har sittet i regjering, men de har ikke nevnt at de ønsker en fortsatt økning i partiprogrammet for 2021-2025.

I partiprogrammet for 2021-2025 sier Høyre at de vil "redusere midlene som brukes til bistand, og erstatte dagens prosentmål for pengebruk med resultatmål for bistand" (Partiprogram s. 80). Dette trekker partiet ned fordi vi mener at både resultatorientering og størrelsen på bistandsbudsjettet er viktige punkter, og at Høyre ønsker å redusere pengebruken vil dermed begrense hva som kan utrettes. I tillegg legger Høyre vekt på at en større andel av bistanden skal gå til klimatiltak i utviklingsland, noe vi mener ikke burde gå på bekostning av utviklingshjelp. De vil også bruke bistandsmidlene som et verktøy for å få på plass oppholdsavtaler for flyktninger i tredjeland (s. 68). Dette mener vi er uheldig. Som nevnt tidligere tror vi det er viktig å skille asylpolitikk fra bistandspolitikk, og slik pengebruk er en åpenbar bruk av bistandspolitikk som et utenrikspolitisk verktøy.
Flinke på
Større tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand Resultatorientering
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Økt fokus på vaksiner
Kan bli flinkere på
Størrelse på bistandsbudsjettet
Flytte klima og asylpolitikk ut av bistandsbudsjettet
5. Arbeiderpartiet (Ap)
Arbeiderpartiet gjør det veldig bra på kriteriet om resultatorientering av bistanden. I partiprogrammet for 2021 - 2025 står det at de vil styre innsatsen "slik at den får størst mulig effekt" (Arbeidsprogram s. 116) og at de vil "stille klare og etterprøvbare krav til mottakerne av norsk bistand, også om regelmessig evaluering og dokumentasjon av oppnådde resultater" (s. 118). Kontantoverføring nevnes som et effektivt tiltak som det bør eksperimenteres mer med. Dette viser at AP har tatt inn over seg at det er en krevende og vedvarende jobb å sørge for at norsk bistand er mest mulig effektiv. Et annet positivt punkt i partiprogrammet angår økt fokus på vaksineutvikling og distribusjon. Dette var ikke nevnt i programmet fra 2017, og er dermed en positiv utvikling. Videre ønsker Ap å konsentrere bistanden som et ledd for bedre resultater, noe vi ser på som positivt.

I partiprogrammet fremkommer det at "klima- og naturkrisen skal ha førsteprioritet i utviklingspolitikken" (s. 116 ). Dermed skårer de svært dårlig på punktet om å flytte klima- og flyktningproblematikk ut av bistandsbudsjettet. Videre ønsker de å "fortsatt bruke én prosent av bruttonasjonal inntekt til internasjonal innsats" (s. 116). De gjenstående kriteriene nevnes ikke i partiprogram eller medieartikler.
Flinke på
Resultatorientering
Konsentrering av bistand
Fokus på vaksiner
Kan bli flinkere på
Flytte klima- og flyktningproblematikk fra bistandsbudsjettet
Størrelse på bistandsbudsjettet
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Mer ansvar til Norad
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
6. Miljøpartiet de grønne (MDG)
Et av punktene De Grønne utmerker seg på er at de ønsker å flytte klimatiltak ut av bistandsbudsjettet og innføre en egen klimaprosent. Dette er noe de viderefører fra forrige partiprogram. Ifølge Norad gikk 4,7 milliarder av bistandsbudsjettet (13%) til energi- og miljøtiltak i 2019. Dette vil forhåpentligvis føre til en tilsvarende økning av pengene som går til de andre områdene som faller under bistandsbudsjettet. På den andre siden er det fremdeles et klimafokus i deler av MDG's bistandspolitikk. Dette tror vi er uheldig på samme måte som å integrere sikkerhets- eller asylpolitikk i bistandspolitikken, fordi dette kan skape interessekonflikter, og potensielt redusere bistandens effektivitet.

MDG er det tydeligste partiet når det gjelder vaksiner. I partiprogrammet står det at de vil "øke støtten til vaksinering mot og bekjempelse av neglisjerte tropiske sykdommer og sykdommer som rammer mange i fattige land, gjøre medisiner av høy kvalitet tilgjengelige for disse landene og tilby medisiner gratis under store sykdomsutbrudd" (Arbeidsprogram s. 150.) . Dette mener vi er et veldig godt punkt. Det er også positivt at de nevner neglisjerte tropiske sykdommer, ettersom det tidligere ble diskutert om fokus på bekjempelse av disse sykdommene skulle være et eget kriterium i denne rapporten. Grunnen til at det ikke er med, er at MDG er det eneste partiet som har fokus på det.

De nevner ikke at de ønsker å flytte tiltak som gjelder flyktninger ut av bistandsbudsjettet, og vi har ikke lykkes med å finne særlig informasjon om konsentrering av norsk bistand eller å redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland. Dette trekker ned.
Flinke på
Flytte klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner Fokus på vaksiner
Kan bli flinkere på
Konsentrering av norsk bistand
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland Resultatorientering
7. Senterpartiet (Sp)
De kriteriene Sp gjør det godt på er ønsket om konsentrering av norsk bistand, redusere handelsbarrierer og økt fokus på vaksiner. Dessverre er ikke disse nok til gjøre opp for den dårlige vurderingen Sp får på mange andre av kriteriene våre. I partiprogrammet for perioden 2021-2025 sier Sp at "norsk bistand kan effektiviseres betydelig slik at en større andel av midlene når frem til dem som trenger den og mindre forsvinner i administrasjon og til drift" (Partiprogram s. 119). Ønsket om høyere effektivitet er godt, men vi mener dette er feil fokus når det kommer til resultatorienteringen av bistand. Det er tross alt ikke hvor stor del av pengene som forsvinner i administrasjonskostnader, men hvor mye godt man gjør med pengene totalt, som er det viktige spørsmålet.

I partiprogrammet fra 2017 skrev Senterpartiet at de var for geografisk konsentrering av bistand. I det nye programmet er dette erstattet med tematisk konsentrering: "Norsk utviklingshjelp bør være rettet mot områder der Norge kan bidra med særskilt kompetanse (...)" (s. 119). Vi mener at Norge både burde ha geografisk og tematisk konsentrering av bistand. Sp vurderes høyt på dette kriteriet, men ikke uten forbedringspotensiale.
Flinke på
Konsentrering av bistand
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Økt fokus på vaksiner
Kan bli flinkere på
Resultatorientering
Mer ansvar til Norad
Størrelse på bistandsbudsjettet
Flytte klima- og flyktningproblematikk fra bistandsbudsjettet
8. Rødt
Kriteriet Rødt gjør det klart best på er skillet mellom bistand og flyktning- og klimaproblematikk, hvor det uttales eksplisitt at disse saksområdene ikke hører hjemme i bistandsbudsjettet. De havner midt på treet på størrelse på bistandsbudsjettet med et mål på minst èn prosent av BNI.

Det er ikke noe uttalt fokus på resultatorientert bistand og heller ikke geografisk konsentrering. Dette trekker ned. Angående kriteriet om handelsbarrierer uttaler Rødt i sitt partiprogram at "Norge ikke bør inngå bilaterale handelsavtaler uten at utviklingslands interesser blir ivaretatt og deres påvirkningsmuligheter sikret" (Arbeidsprogram s. 97). Dette tolker vi som positivt. Ellers nevner de ingenting om mer ansvar til Norad og fageksperter eller økte skattefradrag for gaver til veldedige organisasjoner.
Flinke på
Flytte klima- og flyktningspolitikk ut av bistandsbudsjettet


Kan bli flinkere på
Resultatorientering
Konsentrering av bistand
Størrelse på bistandsbudsjettet
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
9. FrP
Det er to punkter FrP gjør det bra på: Øke skattefradrag til gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner, og å redusere av handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland. Likevel har FrP sunket på rangeringen siden 2017, og dette kommer i stor grad av endring i resultatorientering og blanding av asylpolitikk med bistand. FrP har generelt nedprioritert resultatorientering siden 2017, men fortsetter med kritikkverdige forslag. Et av dem er å stille strengere krav til frivillige organisasjoners administrasjonskostnader. Å kun sette søkelys på administrasjonskostnader som mål på effektivitet er misvisende. FrP legger også bemerkelsesverdig mye vekt på næringsliv og markedsøkonomi, og dette er bekymringsverdig dersom det gjør at viktigere områder som helse mister fokus.

Tidligere understreket partiet at hovedtyngden av bistanden skulle gå til blant annet utdanning, næringsutvikling og infrastruktur. Det nye handlingsprogrammet legger nå enda større vekt på at utviklingsbudsjettet skal brukes til asylområdet, og ønsker blant annet at det skal brukes til å sikre returavtaler for flyktninger. Dette er en bekymringsverdig utvikling, da vi mener at dette ikke burde inngå i bruk av bistandsmidlene. Videre ønsker Frp å kutte bistandsbudsjettet til 0.7% av BNI.
Flinke på
Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland
Kan bli flinkere på
Flytte asylpolitikk ut av bistandsbudsjettet
Resultatorientering
Konsentrering av bistand
Størrelse på bistandsbudsjettet
Begrensninger og omfang

Vi har bygget på arbeid utført før stortingsperiodene 2013-2017 og 2017-2021, med fokus på å oppdatere informasjonen. Resultatet har likevel flere begrensninger, noe vi på ingen måte ønsker å legge skjul på. Tvert imot. Dette er en rapport som dreier seg om neste stortingsperiode, men en stortingsperiode er lang. Derfor vil sannsynligvis flere partiene endre sine standpunkter angående norsk bistand i løpet av perioden.

Vi er en frivillig studentorganisasjon som er partipolitisk uavhengige. Våre vurderinger er likevel påvirket av at partiene i ulik grad har vært flinke til å inkludere de punktene vi så etter, og i ulik grad prioriterer plass til det i sine programmer og mediestrategier. Derfor har vi ikke alltid klart å få et godt svar på hvordan et parti stiller seg til en spesifikk sak. Vi har forsøkt å lete i partiprogrammer, prinsipprogrammer, og ellers politikk lagt ut på hjemmesidene til partiene. Videre har vi kun evaluert partier som i dag har representanter innvalgt på Stortinget.

I evalueringen har vi ikke inkludert andre politikkområder enn bistand, som f.eks. klimapolitikk, selv om vi mener at også disse er viktige (og kan påvirke effekten av bistand, menneskers livskvalitet, osv.). Dette skyldes at vi har måttet begrense omfanget på dette prosjektet, samt at vi ellers også måtte ha vurdert hvor viktig bistand er i forhold til hvor viktig det er å hindre klimaendringer. Slik vi har gjort det nå kan man heller sammenligne partienes politikk på klima og andre områder separat. Vi prøver heller ikke å si at man ikke burde tenke på annet enn bistand når man går til valgurnene i september. Det er imidlertid et neglisjert område i den politiske debatten både nå før valget og ellers, og et område vi mener fortjener mer oppmerksomhet.

Vi har ikke tatt hensyn til hvor sannsynlig det er at politikk vil gjennomføres, f.eks. om hvorvidt det er sannsynlig at SV kan få gjennomslag for et bistandsbudsjett på over 1% av BNI. Og selv om vi har fokusert på politikk vedtatt for neste stortingsperiode, har vi i tilfeller med tvil om politikk også forsøkt å støttet oss på tidligere vedtatt eller gjennomført politikk, og stemmegivning i Stortinget.

Vi har i motsetning til tidligere ikke vært i direkte kontakt med partiene eller eksperter på feltet for ytterligere informasjon og kan med det ha gått glipp av vesentlig informasjon.

Dette har vært en lærerik prosess og har gitt oss innblikk i hva som skiller partiene fra hverandre når det kommer til bistand og utvikling. Vi har sett at flere partier har forbedret seg siden 2017. Spesielt SV og Sp har forbedret seg mye på flere kriterier, tilstrekkelig til å nå høyere rangering for kommende periode. Som nevnt innledningsvis har norsk bistand sett ut til å være på bedringens vei. Dette er lovende, og det blir spennende å følge med på hvorvidt dagens løfter blir til handling i den kommende stortingsperioden.