Likevel påstår vi det motsatte, at effektiv altruisme handler om å tenke helhetlig og langsiktig, så hvordan kan det ha seg? Vi vil forsøke å forklare det med en analogi. La oss si du er en jordbærbonde. Du ønsker en størst mulig avling med friske jordbær og best mulig pris for bærene. Her er det mange faktorer som spiller inn. Du trenger god næringsrik jord, nok vann og mye sol, men også tilgang på kjøpere og gode salgsvilkår. Mange ulike tiltak kan tenkes å gi en større avling. Å investere i ny vanningskabel til årets sesong, pløye et nytt jordstykke eller organisere deg med nabobøndene er alle mulige tiltak for å oppnå det du vil. Det viktige spørsmålet er:
Hva bør du helst bruke din begrensede tid og dine penger på?Askheim uttrykker en oppfatning om at effektiv altruisme handler om å dele ut myggnetting mot malaria, eller medisiner mot innvollsparasitter eller hvilket som helst av de andre tiltakene vi trekker frem som effektive. Det er synd at vi ikke har uttrykket oss tydelig nok om hva effektiv altruisme egentlig handler om.
Når vi nevner et særdeles effektivt tiltak er det resultat av en prosess, og det er denne prosessen som er effektiv altruisme. Effektiv altruisme handler ikke om myggnett, like lite som at godt jordbruk handler om vanningskabler. Effektiv altruisme handler om å bruke beste tilgjengelige evidens og rasjonell tenkning for å finne ut hva som er de beste tiltakene i en gitt situasjon. Det er prosessen, ikke svarene, som er det essensielle.
Noen steder vil det gagne bøndene mest om de organiserer seg og forhandler ny leveringsavtale til syltetøyfabrikken, mens andre steder trenger de heller ny jord eller bedre vanning. Det viktige spørsmålet er hva som er
flaskehalsen, hvor kniper det mest og hva slags tiltak er det som gir størst gevinst i deres situasjon. Selv om svaret for noen kan være at bedre tilgang på vann er det mest effektive, så er ikke det riktig svar for alle bønder. Det betyr heller ikke at alle de andre innsatsfaktorene er uviktige.
Dette kan høres selvsagt ut, men det er en vanlig misforståelse vi ofte hører. At vi trekker frem malarianett som et eksempel på effektiv bistand blir tolket som om vi mener all bistand bør bekjempe malaria. Vi bruker å si at vi tenker på
marginen, som betyr at konklusjonene ikke er generelle, de gjelder bare gitt situasjonen vi er i. Investerer du i bedre vanningssystem til jordbærplantene, eller i malarianett til utsatte grupper, så vil situasjonen endre seg og noe annet kan ta over som den nye flaskehalsen.
Her er det viktig å ikke gå glipp av hovedpoenget i denne artikkelen, nemlig at når vi snakker om gode tiltak i en gitt situasjon må man ta hensyn til resten av helheten. Malarianett er et effektivt tiltak fordi altfor få er opptatt av dette problemet, mens f.eks. polio heldigvis snart er utryddet etter en verdensomspennende vaksinekampanje. Hadde kampanjen aldri skjedd ville kanskje bekjempelse av polio vært det mest effektive tiltaket. Vi må altså ta hensyn til helheten, til hvilke problemer som er de største og hvem som prøver å løse disse. Effektiv altruisme tilpasser seg situasjonen og forsøker alltid å finne den neste puslespillbiten som bygger hele puslespillet videre.
Helheten kommer av samspillet mellom alle aktører som bidrar til å gjøre verden bedre. Det er ikke slik at helhetlig tankegang må bety at alle må gjøre litt av alt. Effektiv altruisme handler om å lære av helheten, og finne ut hvor vi kan bidra mest i det store samspillet.