Hvorfor bry seg om globale katastrofale biologiske risikoer?
Eirin Evjen
Gjennom historien har pandemier vist at virus og bakterier kan forårsake store tap av menneskeliv. Utviklinger i bioteknologi har også gjort det mulig å spre sykdommer som er mer dødelige enn noe verden har opplevd før, og som til og med kan forårsake utryddelse av menneskeheten.
Pandemier er et eksempel på en global katastrofal biologisk risiko, altså en hendelse der biologiske patogener kan føre til plutselig og utbredt sykdom som verken nasjonale, internasjonale eller private aktører klarer å kontrollere. Slike sykdomsutbrudd kan føre til mye lidelse, død, og vedvarig skade på nasjonale institusjoner, internasjonale relasjoner, økonomier, sosial tillit, eller global sikkerhet.
Det er tre hovedkategorier av globale biologiske risikoer:
Grunnen til at globale katastrofale biologiske risikoer er et viktig saksområde er at det har potensialet til å ikke bare påvirke mange liv i dag, men også fremtidige generasjoner. Pandemier, bruk av biologiske våpen og bioterrorisme vil mest sannsynlig ta mange menneskeliv i fremtiden, og kan i verste fall utrydde hele eller store deler av menneskeheten. Det er heldigvis lav sannsynlighet for at slike risikoer vil inntreffe, men fordi det i stor grad er forsømt og det finnes mange gode forebyggende tiltak så er dette saksområdet likevel viktig å jobbe med.
Pandemier er et eksempel på en global katastrofal biologisk risiko, altså en hendelse der biologiske patogener kan føre til plutselig og utbredt sykdom som verken nasjonale, internasjonale eller private aktører klarer å kontrollere. Slike sykdomsutbrudd kan føre til mye lidelse, død, og vedvarig skade på nasjonale institusjoner, internasjonale relasjoner, økonomier, sosial tillit, eller global sikkerhet.
Det er tre hovedkategorier av globale biologiske risikoer:
- Naturlige pandemier - Spredning av naturlige patogener, ofte fra dyr til mennesker. Eksempler er spanskesyken i 1918 og COVID-19-utbruddet i 2020.
- Bioterrorisme eller bruk av biologiske våpen - Dette kan være menneskeskapte eller naturlige patogener som brukes av aktører for å oppnå et mål. Eksempel er angrep i USA i 2001 der miltbrann (anthrax) ble sendt ut i posten til en rekke individer.
- "Dual use" forskning og spredning av patogener som følge av uhell - "Dual use" forskning er forskning som kan bli brukt til positive og negative formål. Forskning på bioteknologi og pandemier kan ved uhell eller med vilje bli brukt til å spre patogener.
Grunnen til at globale katastrofale biologiske risikoer er et viktig saksområde er at det har potensialet til å ikke bare påvirke mange liv i dag, men også fremtidige generasjoner. Pandemier, bruk av biologiske våpen og bioterrorisme vil mest sannsynlig ta mange menneskeliv i fremtiden, og kan i verste fall utrydde hele eller store deler av menneskeheten. Det er heldigvis lav sannsynlighet for at slike risikoer vil inntreffe, men fordi det i stor grad er forsømt og det finnes mange gode forebyggende tiltak så er dette saksområdet likevel viktig å jobbe med.
Hvor mange blir påvirket?
Hvor mange som blir påvirket av en pandemi avhenger av hvor lett sykdommen sprer seg, hvor gode tiltak beslutningstakere iverksetter, og hvor dødelig sykdommen er. Spanskesyken i 1918 tok flere liv enn første verdenskrig. Den spredte seg til seks kontinenter, og omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble smittet. Man er usikre på nøyaktige dødstall, men tror mellom 3-6% av de smittede døde. I dag er avstanden mellom mennesker mye mindre, og vi flytter på oss oftere og over lengre avstander. Dette gjør det enklere for et pandemiutbrudd å spre seg.
På den andre siden har vi i dag bedre institusjoner og tiltak for å forebygge og imøtekomme en pandemi. Vi har en mye bedre forståelse av sykdommer, vi er friskere og betydelige flinkere på avfallshåndtering og hygiene. I tillegg har vi gode helsesystemer og -institusjoner, og Internasjonalt samarbeid for å bekjempe en katastrofe er enklere å få til i dag enn det var i 1918.
At vi har bedre forståelse av sykdommer og har kommet langt innen bioteknologi og relatert forskning øker imidlertid sannsynligheten for en spesiell type biologisk risiko: spredning som følge av uhell på laboratorier, bioterrorisme og bruk av biologiske våpen. Slike menneskeskapte risikoer kan være mye farligere enn naturlige pandemier som spanskesyken og COVID-19-utbruddet.
I 2012 publiserte Ron Fouchier, en nederlandsk virolog, resultater fra et forskningsprosjekt der han har eksperimentert med H5N1, en versjon av fugleinfluensa. H5N1 har en dødelighet på omtrent 55%, men har vanskelig for å spre seg til mennesker fra fugler, og spesielt mellom mennesker. Fouchier sin forskning viste at det er mulig å skape en versjon av viruset som både smitter lett mellom mennesker og dreper over halvparten av de smittede.
Dersom slik forskning skjer uten reguleringer og strenge prosedyrer kan forskere ved uhell spre enten viruset eller informasjon om hvordan å lage et slikt virus til grupper som kan bruke det som våpen i terroristangrep.
Men hva er egentlig sannsynligheten for at katastrofale biologiske risikoer oppstår? I 2008 ble en rekke eksperter spurt om hva de mente sannsynlighetene var for en rekke katastrofale risikoer ville inntreffe innen 2100.
Hvor mange som blir påvirket av en pandemi avhenger av hvor lett sykdommen sprer seg, hvor gode tiltak beslutningstakere iverksetter, og hvor dødelig sykdommen er. Spanskesyken i 1918 tok flere liv enn første verdenskrig. Den spredte seg til seks kontinenter, og omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble smittet. Man er usikre på nøyaktige dødstall, men tror mellom 3-6% av de smittede døde. I dag er avstanden mellom mennesker mye mindre, og vi flytter på oss oftere og over lengre avstander. Dette gjør det enklere for et pandemiutbrudd å spre seg.
På den andre siden har vi i dag bedre institusjoner og tiltak for å forebygge og imøtekomme en pandemi. Vi har en mye bedre forståelse av sykdommer, vi er friskere og betydelige flinkere på avfallshåndtering og hygiene. I tillegg har vi gode helsesystemer og -institusjoner, og Internasjonalt samarbeid for å bekjempe en katastrofe er enklere å få til i dag enn det var i 1918.
At vi har bedre forståelse av sykdommer og har kommet langt innen bioteknologi og relatert forskning øker imidlertid sannsynligheten for en spesiell type biologisk risiko: spredning som følge av uhell på laboratorier, bioterrorisme og bruk av biologiske våpen. Slike menneskeskapte risikoer kan være mye farligere enn naturlige pandemier som spanskesyken og COVID-19-utbruddet.
I 2012 publiserte Ron Fouchier, en nederlandsk virolog, resultater fra et forskningsprosjekt der han har eksperimentert med H5N1, en versjon av fugleinfluensa. H5N1 har en dødelighet på omtrent 55%, men har vanskelig for å spre seg til mennesker fra fugler, og spesielt mellom mennesker. Fouchier sin forskning viste at det er mulig å skape en versjon av viruset som både smitter lett mellom mennesker og dreper over halvparten av de smittede.
Dersom slik forskning skjer uten reguleringer og strenge prosedyrer kan forskere ved uhell spre enten viruset eller informasjon om hvordan å lage et slikt virus til grupper som kan bruke det som våpen i terroristangrep.
Men hva er egentlig sannsynligheten for at katastrofale biologiske risikoer oppstår? I 2008 ble en rekke eksperter spurt om hva de mente sannsynlighetene var for en rekke katastrofale risikoer ville inntreffe innen 2100.
Ekspertene mener altså at det er 10% sjanse for at en menneskeskapt pandemi kan forårsake at minst en milliard mennesker dør. I dag utgjør en milliard mennesker omtrent 13% av verdens befolkning. Ekspertene mener det er halvparten så sannsynlig at en milliard mennesker dør som følge av en naturlig pandemi.
Videre mener de at det er 2% sjanse for at hele menneskeheten dør ut som følge av en menneskeskapt pandemi, og at det er kun 0.05% sjanse for at en naturlig pandemi forårsaker utryddelse av menneskeheten. Dersom en pandemi hadde utryddet mennesker i dag er det ikke bare 7.8 milliarder menneskeliv som går tapt, men også alle de som skulle bli født i fremtiden.
Denne undersøkelsen ble gjort på en konferanse om globale katastrofale risikoer, og er ikke den mest objektive måten å vurdere risiko på. Det er fortsatt mye usikkerhet tilknyttet risikovurderingene av globale biologiske katastrofer, men det betyr ikke at vi bør føle oss for sikre på at det aldri vil skje. I tilfeller der sannsynligheten av en katastrofe er ekstremt lav vil større grad av usikkerhet typisk bety større risiko. Dette er fordi vi også er usikre på om risikoen faktisk er på et lavt nivå.
Uansett virker det som om det er høyere sannsynlighet for at katastrofale biologiske risikoer vil skyldes menneskeskapt teknologi, ikke naturlig spredning av et patogen som ved spanskesyken i 1918.
Videre mener de at det er 2% sjanse for at hele menneskeheten dør ut som følge av en menneskeskapt pandemi, og at det er kun 0.05% sjanse for at en naturlig pandemi forårsaker utryddelse av menneskeheten. Dersom en pandemi hadde utryddet mennesker i dag er det ikke bare 7.8 milliarder menneskeliv som går tapt, men også alle de som skulle bli født i fremtiden.
Denne undersøkelsen ble gjort på en konferanse om globale katastrofale risikoer, og er ikke den mest objektive måten å vurdere risiko på. Det er fortsatt mye usikkerhet tilknyttet risikovurderingene av globale biologiske katastrofer, men det betyr ikke at vi bør føle oss for sikre på at det aldri vil skje. I tilfeller der sannsynligheten av en katastrofe er ekstremt lav vil større grad av usikkerhet typisk bety større risiko. Dette er fordi vi også er usikre på om risikoen faktisk er på et lavt nivå.
Uansett virker det som om det er høyere sannsynlighet for at katastrofale biologiske risikoer vil skyldes menneskeskapt teknologi, ikke naturlig spredning av et patogen som ved spanskesyken i 1918.
Hvor forsømt er det som saksområde?
80,000 Hours anslår at det blir bevilget omtrent en milliard dollar hvert år til arbeid mot globale katastrofale biologiske risikoer. Medisin, bioteknologi og andre fagfelt som er relevante for slike risikoer får mye oppmerksomhet, men initiativ som er direkte relevante for risikoer på større skala har et betydelig finansieringsgap.
La oss ta et eksempel: Biologiske våpen er en av de største truslene tilknyttet biologiske risikoer. Biologivåpenkonvensjonen trådte i kraft i 1975 og har siden vært den viktigste internasjonale avtalen mot utvikling og bruk av biologiske våpen. I dag er det kun tre ansatte med et budsjett på omtrent 1,4 millioner dollar i året som skal sørge for at konvensjonen opprettholdes. De ansatte har ikke tilstrekkelige ressurser for å overvåke og implementere konvensjonen.
Et mulig positivt utfall av COVID-19 utbruddet er at biologiske risikoer trolig vil få mer oppmerksomhet i fremtiden. Forhåpentligvis vil deler av oppmerksomheten bli rettet mot de mer katastrofale biologiske risikoene som kan ta livet av opp til en milliard mennesker, eller i verste fall føre til utryddelsen av menneskeheten.
80,000 Hours anslår at det blir bevilget omtrent en milliard dollar hvert år til arbeid mot globale katastrofale biologiske risikoer. Medisin, bioteknologi og andre fagfelt som er relevante for slike risikoer får mye oppmerksomhet, men initiativ som er direkte relevante for risikoer på større skala har et betydelig finansieringsgap.
La oss ta et eksempel: Biologiske våpen er en av de største truslene tilknyttet biologiske risikoer. Biologivåpenkonvensjonen trådte i kraft i 1975 og har siden vært den viktigste internasjonale avtalen mot utvikling og bruk av biologiske våpen. I dag er det kun tre ansatte med et budsjett på omtrent 1,4 millioner dollar i året som skal sørge for at konvensjonen opprettholdes. De ansatte har ikke tilstrekkelige ressurser for å overvåke og implementere konvensjonen.
Et mulig positivt utfall av COVID-19 utbruddet er at biologiske risikoer trolig vil få mer oppmerksomhet i fremtiden. Forhåpentligvis vil deler av oppmerksomheten bli rettet mot de mer katastrofale biologiske risikoene som kan ta livet av opp til en milliard mennesker, eller i verste fall føre til utryddelsen av menneskeheten.
Kan vi gjøre noe med det?
Det er flere organisasjoner som jobber med kostnadseffektive tiltak for å forebygge katastrofale biologiske risikoer. Johns Hopkins Center for Health and Security (CHS) og Nuclear Threats Initiative (NTI) har vært avgjørende for å bygge opp nye institusjoner, som Outbreak Observatory, Global Health Security Index, og NTI-WHO Global Emergency Outbreak Response Fund.
I tillegg finnes globale vaksine-institusjoner som Gavi, vaksinealliansen, og The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). Gavi er et internasjonalt vaksinefond som gir støtte til vaksiner og oppbygging av helsetjeneste-systemer. CEPI er et nettverk som fasiliterer og insentiverer utvikling av vaksiner mot potensielle sykdommer, og sørge for at disse vaksinene blir tilgjengelig for de som trenger dem. I tillegg har Bill and Melinda Gates Foundation bidratt betydelig med finansiering og andre initiativ for forebygging av pandemier.
Mange av de nevnte organisasjonene og institusjonene er i relativt tidlig stadie, og trenger dyktige mennesker, finansiering og annen støtte for å utføre arbeidet deres. Som vi så i eksempelet med Biologivåpenkonvensjonen er penger, oppmerksomhet og andre ressurser fortsatt en flaskehals, og det kan være verdifullt å donere til disse organisasjonene eller påvirke stater og andre aktører til å bevilge mer penger til dem.
Det er også mye politisk arbeid man kunne ha gjort som trolig hadde hatt stor avkastning. COVID-19 utbruddet har vist hvor viktig det er for en stat å være forberedt på at noe slikt kan skje. Det meste som skjer av forebygging på statlig nivå handler om biologiske risikoer på lavere skala. Det er trolig mest effektivt å prøve å forbedre eksisterende tiltak, og gjøre disse mer relevante for globale katastrofer med dødsfall på over 10% av verdens befolkning.
Det er flere organisasjoner som jobber med kostnadseffektive tiltak for å forebygge katastrofale biologiske risikoer. Johns Hopkins Center for Health and Security (CHS) og Nuclear Threats Initiative (NTI) har vært avgjørende for å bygge opp nye institusjoner, som Outbreak Observatory, Global Health Security Index, og NTI-WHO Global Emergency Outbreak Response Fund.
I tillegg finnes globale vaksine-institusjoner som Gavi, vaksinealliansen, og The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). Gavi er et internasjonalt vaksinefond som gir støtte til vaksiner og oppbygging av helsetjeneste-systemer. CEPI er et nettverk som fasiliterer og insentiverer utvikling av vaksiner mot potensielle sykdommer, og sørge for at disse vaksinene blir tilgjengelig for de som trenger dem. I tillegg har Bill and Melinda Gates Foundation bidratt betydelig med finansiering og andre initiativ for forebygging av pandemier.
Mange av de nevnte organisasjonene og institusjonene er i relativt tidlig stadie, og trenger dyktige mennesker, finansiering og annen støtte for å utføre arbeidet deres. Som vi så i eksempelet med Biologivåpenkonvensjonen er penger, oppmerksomhet og andre ressurser fortsatt en flaskehals, og det kan være verdifullt å donere til disse organisasjonene eller påvirke stater og andre aktører til å bevilge mer penger til dem.
Det er også mye politisk arbeid man kunne ha gjort som trolig hadde hatt stor avkastning. COVID-19 utbruddet har vist hvor viktig det er for en stat å være forberedt på at noe slikt kan skje. Det meste som skjer av forebygging på statlig nivå handler om biologiske risikoer på lavere skala. Det er trolig mest effektivt å prøve å forbedre eksisterende tiltak, og gjøre disse mer relevante for globale katastrofer med dødsfall på over 10% av verdens befolkning.
Hva gjør Effektiv Altruisme Norge?
EA Norge tilhører en større bevegelse kalt effektiv altruisme som handler om å finne ut hvordan vi bør prioritere de ressursene vi har for å gjøre verden best mulig for alle, for alltid. Å redusere risiko for globale katastrofer er et av fokusområdene i bevegelsen.
I EA Norge hjelper vi tilhengere av effektiv altruisme med å finne ut hvordan de best kan bruke sine ressurser for å utgjøre en større forskjell på fire måter:
Tenk på oss som din heiagjeng og støtteapparat. Vi er på laget ditt, og ønsker å gjøre det vi kan for å hjelpe deg å gjøre verden bedre.
EA Norge tilhører en større bevegelse kalt effektiv altruisme som handler om å finne ut hvordan vi bør prioritere de ressursene vi har for å gjøre verden best mulig for alle, for alltid. Å redusere risiko for globale katastrofer er et av fokusområdene i bevegelsen.
I EA Norge hjelper vi tilhengere av effektiv altruisme med å finne ut hvordan de best kan bruke sine ressurser for å utgjøre en større forskjell på fire måter:
- Karriereveiledning - Hvilke muligheter finnes, og hvordan kan du øke sjansene for at du får ulike verdifulle jobber, feks innen forebygging av pandemier?
- EA Giverportal - Hvor er det mest effektivt å donere? Vi har valgt ut noen spesielt effektive organisasjoner innen ulike saksområder, blant annet katastrofale biologiske risikoer.
- Jobb med et prosjekt - Vi har en liste over spennende prosjekter som frivillige kan begynne på. Flere av disse er innen biologiske og andre katastrofale risikoer. Ta kontakt om du er interessert og vil se lista!
- Et inkluderende og givende fellesskap - Å redde verden er vanskelig, men det blir lettere når vi er sammen. Bli medlem av EA Norge for å møte andre likesinnede og få tilgang på vårt internasjonale nettverk.
Tenk på oss som din heiagjeng og støtteapparat. Vi er på laget ditt, og ønsker å gjøre det vi kan for å hjelpe deg å gjøre verden bedre.
Les mer
- 80,000 Hours sin profil om globale katastrofale biologiske risikoer. 80,000 Hours er en organisasjon som forsker på hvordan man kan ha størst mulig impact med sin karriere. De har profiler på ulike saksområder der de blant annet går gjennom hvor man kan jobbe innen feltet, og hva man bør gjøre for å få et best mulig utgangspunkt.
- Studie om kostnadseffektiviteten ved forebyggende tiltak mot globale katastrofale biologiske risikoer. Dette er en studie fra 2017 av Piers Millett og Andrew Snyder-Beattie ved Future of Humanity Institute.
- Open Philanthropy sin oversikt om biosikkerhet. Open Philanthropy gir stipend til effektive organisasjoner som jobber innen viktige saksområder. I denne oversikten går de gjennom hva filantroper kan gjøre innen feltet, og hva slags prosess de har for å gi ut stipend til organisasjoner innen biosikkerhet.
- Innføring i pandemiske patogener fra Johns Hopkins Center for Health Security. John Hopkins Center for Health Security er et forskningssenter som fokuserer på biologiske og helserelaterte risikoer.
- The Precipice av Toby Ord. Dette er en veldig god bok om eksistensielle og katastrofale risikoer. Den argumenterer for hvorfor vi bør bry oss om hva som skjer i fremtiden, og hva vi kan gjøre i dag for å gi de som kommer etter oss et best mulig utgangspunkt. Den finnes også som lydbok hos Audible.
- "Why we need worst-case thinking to prevent pandemics" av Toby Ord i The Guardian. Her snakker han om historiske pandemier, og i hvilken grad situasjonen er annerledes i dag.
»